Nå starter Kveldsbussen i Midt-Telemark! Denne går mellom Ulefoss – via Lunde – til Bø og tilbake to turer hver kveld. Tilbudet er til glede for både kulturskoleelever, videregående elever, kinogjengere , beboere på Dagsrud, handlende eller folk som vil treffes på ettermiddagen. Her er en samlet ruteoversikt på disse strekningene.

Ruteoversikt

Den digitale MT skolen

Hva er utfordringene for skolens bruk av digitale verktøy?

Hvordan kan vi løse disse utfordringene i Midt-Telemark?

1. Målsetting

Midt-Telemark skal ha ein digital skulebygning som gjev elevar og lærarar dei beste verktøya for å nå framtidas læreplanmål.

2. Status 2009

Hvor står våre skoler i 2009?

2.1 Infrastruktur

Kapasitet i nettilgangen

Kommunikasjon til kommunehus og mellom skoler

Interne spredenett i skolebygningene

2.2 Maskinvare

PC tetthet -

Digitale verktøy som tavler, prosjektører, lyd mv.

2.3 Nettdrift og serverdrift

Administrativt nett

Elev/lærernett

2.4 Pedagogisk bruk av ikt

Læreplaner

Fronter

Læringsverktøy

Digitale ressurser

Digitale læremidler

Læringsstrategier

Digital eksamen

2.5 Kompetanse

Lederkompetanse strategi

Teknisk kompetanse

Digitale ferdigheter ansatte og elever

Pedagogisk bruk av IKT kompetanse

3. Strategiske utfordringer for skoleIKT mot 2015

Vi arbeider nå med dagens tradisjonelle utdanning til industrisamfunnet som blir digitalisert.

For fremtiden må vi forberede det digitale skolebygget til å være egnet for utdanning til informasjonssamfunnet.

Er vi forberedt på denne endringen?

4. Hvordan planlegge fremtidens digitale skolebygg?

Vi har nå fått en reforhandlet nettavtale som gir fiber til alle de større grunnskolene i Midt-Telemark. Og minimum 20 mbit til mindre skoler og barnehager. Det finnes mange PC er på skolene – av varierende kvalitet – og bruken av disse varierer sterkt.

Vi spør oss nå hvordan vi skal gå igang med videreutviklingen

- i skolebyggene

- i serverstruktur

- i elevpc løsninger

- i drift av de tekniske løsningene

- i videreutvikling av den pedagogiske bruken av ikt i skolen.

Hvilke fordeler har vi ved å planlegge for tre kommuner samlet – kontra hver for seg?

4.1 Forslag til forprosjekt

Vurder ulike alternativ for teknisk løsning av skolenett(elev/lærer), servere, elevPC, FEIDE, driftsorganisering og ressursbehov – investering og drift.

4.2 Fremdrift i MT

Dagens utstyr er i stor grad i drift idag etter gjeldende læreplaner der hovedutfordringen foreløpig er kompetanseheving av ansatte i digitale ferdigheter.

Men utstyr , servere og lokale nett er ikke rasjonelle og vil ha behov for jevnlig oppgradering. Altså betydelige årlige kostnader.

Det foreslås derfor en grundig gjennomgang av fremtidig behov i løpet av første halvår 2010. Ved en plan med investeringskalkyler og driftskalkyler for 2011 til 2015 kan vi forberede fremtidens digitale skole i Midt-Telemark gjennom budsjettprosessen høsten 2010.

Forprosjektrapport må derfor leveres sommeren 2010.

Oppsummeringsbilde

Når DIFI lyste ut 60 millionar til IKT prosjekt i kommunane kom det inn søknader på til saman 900 millionar i løpet av ein månad. 150 kommunar deltok i søknadsrunden og sjølvsagt er mange skuffa etter at 20 mill er delt ut. Men det syner at kommunesektoren truleg har under arbeid IKT prosjekt for minst eit par milliardar pr år. Dei 60 mill betyr sjølvsagt litt for dei som får del i dei, men den sterkaste utviklingskrafta er det faktisk kommunane sjølve som rår over. Meir strategisk samarbeid mellom kommunar er det viktigaste vi kan styrkje dette med.

Fafo og Econ har laga scenarie om det norske IKT samfunnet i 2025. I eit av scenaria er heile den norske arbeidsmarknaden samla rundt Oslofjorden. Altså- teknologien kan forsterke sentraliseringskreftene i samfunnet.

I framlegget til NTP er regjeringa villig til å satse mykje sterkare enn før på modernisering av jernbanetilbodet. Og etter råd frå Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet prioriterer ein reparasjonar og modernisering på eksisterande strekningar mellom dei største bysentra på Austlandet – Lillehammer – Skien og Halden mot Oslo.  Altså ei infrastrukturbygging som vil styrkje det mest sentraliserande scenariet i FAFO rapporten. Dette er sjølvsagt viktig infrastruktur, men er dette nok til å byggje landet for dei neste 100 åra?

Norsk Bane as er eit lite selskap som har arbeidd med visjonar for at det er mogeleg å byggje jernbane etter høgfartsbaneprinsippet også i Norge. Utgreiingane er finansierte av mange distriktskommunar utover i landet som er opptekne av at infrastruktur mellom byar og kan gje regionale verknader. Gradvis har dette arbeidet fått innpass i politiske miljø. Og det kom mange kopiar som snakka om tog som går litt fortare enn i dag. Det vart difor behov for å få ekstern ekspertise til å sjå på ideane om høgfartsbane i Norge. Difor vart Deutsche Bahn engasjerte i å på fritt grunnlag vurdere om det var realistiske idear desse distriktskommunane i Norge sto bak. Dei har lagt fram sine rapportar og tilrådingar i år – der dei anbefaler Norge å starte bygging av Høgfartsbane så snart som råd- fordi det er lønnsomt!

Samfunnsøkonomisk lønnsomt, bedriftsøkonomisk lønnsomt, miljømessig lønnsomt og distriksutbyggings fagleg lønnsomt. Hovedtrekka i rapporten er:

• Hastigheter på 270 – 300 km/t kan gjennomføres nesten over alt
• Reisetider med 2 ½ time eller bedre til/fra Oslo fra Stavanger, Bergen og Trondheim.
• Banene legges til rette for flerbruk for både langdistanse-, regional-, intercity- og godstrafikk
• 1 800 trailerturer kan spares hver dag
• CO2-utslipp kan reduseres med 1,4 millioner tonn hvert år
• Høy samfunnsøkonomisk effekt
• Driften vil gi store overskudd som kan være med å betale ned investeringene i nye baner

Kva har dette med digital teknologi å gjere?

Den teknologiske utviklingen bidrar til stadige høyere kompetansekrav i arbeidsmarkedet, både i offentlig og privat sektor. Den attraktive arbeidskraften som regionene må konkurrere om er dermed de unge, produktive som også har høy kompetanse og som ønsker jobb nr 1 og jobb nr 2 karrieremessig for to personer når de bosetter seg. Dette er hovedmekanismen som bidrar til at den sterkeste veksten i Norge skjer rundt Oslofjorden – ref Viktor Normann.

Kilde SSB

Den teknologiske utviklinga vil fortsetje. Unge mennesker er og digitale innbyggjarar som byggjer sine nettverk både virtuelt og på kryss og tvers etter kor dei veks opp, studerer eller arbeider. Skal dei få delta og pleie sine nettverk i framtidas nettverkssamfunn har dei to val.

1. Alle flytter til Oslofjordområdet der både arbeidsplassinvesteringar og infrastrukturinvesteringar blir prioritert.

eller

2. Landet blir bygt ut med høgfartsbane som bind alle dei større byane i Sør Norge saman med Oslo på under to og ein halv time. Det betyr at og regionane mellom desse byane og Oslo får kortare reisetid enn dette til Oslo. Altså det blir mogeleg å bu og arbeide over store deler av sørNorge og samstundes pleie sine sosiale eller arbeidsrelaterte nettverk i Oslo. Dette er det beste distriktspolitiske tiltaket som er lansert sidan Bergensbanen vart bygt for 100 år sidan.

Mogelege reisetider berekna av Deutsche Bahn:

Norgeskartet i reisetid med tog

Landet er inne i lågkonjunktur og har pengar på bok. Vi kan gjøre dette nå!

Eit slikt infrastrukturprosjekt er ei investering for samfunnet som har alle mogelegheiter til å gje samfunnet langsiktig god avkastning om ein ynskjer at heile landet skal være i bruk.

NTP har ikkje plass til slike prosjekt når ein tenkjer på alle vegane og lokalbanene som og må driftast. Rett nok, dette er eit investeringsprosjekt som må prosjektorganiserast og finansierast utanom NTP  for å synleggjere kostnader og inntekter. Men og for å samle i ein ny organisasjon ny kompetanse som rettar seg mot ein heilt ny infrastruktur og transporttenkjing. Høgfartsbane krev nye trasear, prosekterte for å køyre opp mot 300 km pr time. Med avkøyringar til stasjonar undervegs. Og høg frekvens for å kunne stoppe på nokon av mellomstasjonane med nokre av toga. Gjennomsnittsfarten må ligge godt over 200 km i timen for å nå frå Bergen til Oslo på 2t30min med to-tre stopp undervegs.

Kva med miljøet? 1,6 millionar tonn redusert  CO2 utslepp- kor mykje er det?

Det er 10% av det nasjonale målet om reduksjon i CO2 utslepp som i klimaforliket er talfesta til 15 – 17 millionar tonn. Men like viktig er det at satsing på tog er framtidsretta. Bensin og diesel som er dei dominerande energibærarane for transport idag tek slutt i løpet av dette hundreåret anten det blir vedteke av politikarar eller ikkje. Reservane er ikkje ubegrensa. Allereie idag er Norge over toppen når det gjeld utvinning av olje.  Vi kan like godt nå starte investeringar i transport som brukar straum som energibærar. Då veit vi at bane er rett – og samanlikna med fly på relativt korte avstandar under 500 km – kan vi altså reise raskare med tog og samstundes oppnå mange andre positive samfunnsverknader.

Fra boka The Information Ecology of E-Government av V. Bekkers og V.M.F. Homboug – IOS Press 2005 har eg sett på kapittel 5 om virtuelle organisasjonar i offentleg sektor.

Bekker viser her gjennom eksempler korleis både dei tekniske mogelegheitane og kompleksiteten i elektronisk forvaltning stimulerer bruk av virtuelle organisasjoner som eit supplement til andre meir tradisjonelt organiserte samarbeid. Drivkreftene i dette meiner han er samspelet mellom teknisk miljø, det institusjonaliserte miljø og det sosio-organisatoriske miljø.

Bekker deler slike virtuelle organisasjonar inn i fem kategoriar:

Føderale organisasjonar – eksempel på dette kan være eit kommunenett der ulike etater produserer sine data og interaktive tenester som heng saman med den interne digitale organisasjonen. Ein lukka organisasjon med kontroll over tilgang og med felles regelverk for lagring og publisering.

Konsentriske organisasjonar – database baserte organisasjonar der ein eller fleire databaser gjennom eit regelverk gir tilgang til ulike organisasjonar eller etater som både bruker data frå basen og oppdaterer data i basen. Også ein lukka organisasjon (intranett og ekstranett) med kontroll over tilgang og med struktur på lagring av produserte data.

Plattform organisasjonar - ein ekstranett plattform for felles deling av informasjon, kommunikasjon og produksjon av informasjon. Domene og lukka tilgang for både lesing og skriving. Har gjerne ein internettdel for åpen informasjon.

Portalorganisasjonar – åpen tilrettelagt portal for innlegging av informasjon, linking til andre ressurser og informasjonsportaler. Linker og informasjon er strukturert for ulike målgrupper.

og Web organisasjonar.

En typisk weborganisasjon er heilt åpen for deltakelse, uten definisjonar på kva som kan koblast saman på same vev. Den einaste modellen uten eit definert senter. Bekkers karakteriserer denne modellen som “ingen” arkitekturmodell. Eksempler er nyhetsgrupper, virtuelle samfunn og diskusjonsgrupper. Alle slags interesser kan være grunnlaget for at ein slik weborganisasjon oppstår.

Kva kan vi lære av dette kapittelet til Bekkers?

Definisjonane av dei ulike virtuelle organisasjonsformene har betydning for å forstå kva som skjer når vi koblar saman to etater som ikkje vanlegvis samarbeider – og gjev dei felles portal eller felles database for produksjon, informasjon og kommunikasjon. Då oppstår nye relasjoner både teknisk, organisatorisk og sosialt. Dette påverkar måten vi arbeider på og kan være ein tilnærming til å forstå både kva som skjer når vellykka IKT prosjekt får fram nye samarbeidsmodeller eksempelvis innanfor kommunen. Og kva som skjer når IKT prosjekt stoppar opp fordi den sosiale organisasjonen ikkje aksepterer den nye virtuelle organisasjonen som ein ny måte å arbeide på.

Særleg interessant synest eg desse modellane er som bakgrunn for å forstå den sterke veksten i blogging, nye frie virtuelle samfunnsmodellar og kommunikasjonsformer som har hatt så sterk vekst dei siste par åra. Kvifor eksploderte plutseleg bruken av facebook?

Truleg er Bekkers i gang med neste bok som har mange kapittel berre om Virtual Web Organisations?

Forbrukarrådet gjorde i fjor ei undersøkjing på kommuneportalane med omsyn til informasjon på portalane, svar på epostspørsmål og svar på telefon. Både svarprosent og kvalitet på svara vart vurderte. For min heimkommune Nome viste undersøkjinga at kvaliteten var sånn middels samla sett. Ved å gå inn på portalen til Nome ser vi at nokre av avvika er retta opp no.

Kva kan vi lære av slike undersøkjingar?

Iallefall at det ikkje blir mindre av dei i framtida. Både norge.no, no Forbrukarrådet, seniorsaka med fleire set opp kriterier og gjer sine vurderingar av om kommunane er gode eller dårlege utfrå desse. Og nyleg vart vi inviterte med i eit prosjekt der nokre forskarar skulle utvikle ein automatisk kvalitetssjekk av offentlege tenesteportalar. So spørs det kva for kriterier som vert sette opp der. Alle desse interessegruppene vil framstå i media som aktørar som definerer kva kommunane sine brukarar opplever som kvalitet.

Mi erfaring er at med ein bransje som framleis er i så rask utvikling, så er både brukarane sine forventningar, teknologien og tenesteprodusentane og i stadig endring. Det betyr at kriteria som gjaldt i fjor er for gamle neste år. Og vi må alle vidareutvikle kvalitet og service i takt med trendar i samfunnet. Kanskje er endringsberedskapen i organisasjonen den viktigaste satsinga for kommunane framover når det gjeld vidare tilpasning til den digitale kvardagen?

Kanskje er kvantitative mål vel så viktige for vidareutviklinga. Det hjelper lite med høg poengsum på ein informasjon på nettsida som brukarane faktisk ikkje lastar ned. Då kan det være vel så interessant å sjå kor stor del av innbyggjarane som faktisk brukar portalen til kommunen, MinSide eller Altinn. Og kva dei faktisk brukar dei til?

Toppleiinga i Microsoft kunngjer at dei åpnar sine kjeldekoder og vil samarbeide med konkurrentar og kundar om betre integrasjon mellom programvarer. Kva er den strategiske vurderinga og kva betyr dette for kommunane?

Trendane for IT bransjen framover er at marknaden, sterkt påverka av konkurransemyndighetane i mange store land etter kvar krev betre integrasjon mellom ulike system. Eit synleg eksempel på dette er kravet til offentleg standardar for åpne dokumentformat i offentlege tenester på nett- stortingsmelding nr 17. Microsoft kan velgje å konkurrere med desse kreftene som dei har gjort lenge. Eller å tilpasse sine marknadsstrategier til dei nye trendane. For kommunane betyr dette altså umiddelbart at det nok blir billegare å få spesialtilpassa integrasjon mellom ulike fagsystem med delvis innhold av Microsoftkomponentar. Men Microsoft sin marknadsstrategi er då sjølvsagt å holde på kommunane som kundar på flest mogeleg standardprodukt som vi veit har blitt mykje dyrare dei siste åra. Skal vi spare pengar i kommunesektoren er det framleis viktig at vi skaffar oss meir kunnskap om fri programvare og lisenspolitikken til dei ulike leverandørane.

Eg heiter Erling Rønnekleiv og deltek i dette kurset fordi vi er midt i store utviklingsprosessar i våre tre kommunar, Bø i Telemark, Nome og Sauherad.

På første kurssamling var det mange interessante tema. Eit sentralt verktøy for å kunne digitalisere forvaltningsoppgåver er tenestebeskriving eller prosessmodellering som det heiter. Vi kjenner dette igjen frå alle kvalitetssystema og HMS systema som skulle innførast i næringsliv og offentleg forvaltning på nittitalet. Det er to grunnar til å ta desse i bruk, ein velkjend metodikk som nettopp mange av dei tilsette har fått kjennskap til tidlegare. Og det er ein dokumentasjon av arbeidsoperasjonar som gjer det mogeleg å automatisere elektronisk store og samansette arbeidsprosessar som forvaltninga er samansett av.

Kor ligg så motkreftene då dersom dette både er velkjent og relativt kurant å innføre?

Etter mi meining er det to hovedkrefter som vi møter som motstand når vi skal innføre slike nyereviderte prosessar som grunnlag for det som vi alle meiner skal bli meir effektivt. Den eine er kompleksiteten i eigarskapen til dei enkelte delene i prosessane. Byggsøk er vel eksempel på dette. Der har mange kommunar og statens byggtekniske etat saman prøvd å få til dette omtrent sidan årtusenskiftet. Utan særleg suksess førebels. Er det fordi lovene i dette store puslespelet endrar seg kvart år? Eller vert det så mange kokkar at det blir litt søl uansett om dei er einige eller ikkje?

Det andre eksempelet er spørsmålet om kvalitetssystemet vert viktigare enn kvaliteten? Alle kontrollrutiner er bygd på å kontrollere dokumentasjonen. Men skal dokumentasjon og rutinebaserte prosedyrer i fagsystema for til dømes heimesjukepleiaren overta ansvaret som tidlegare låg i fagstatusen og utdanning/godkjenning av sjukepleiaren som fagleg ansvarleg person? Eg trur det er viktig at vi må tilpasse rutinene og dokumentasjonen slik at vi og framleis stiller krav til den tilsette sin faglege integritet. Her må det være ein slags balanse.